Nye utdanninger for politiledere

Janne H.I. Helgesen er seksjonsleder ved høgskolens avdeling for Etter- og videreutdanninger (EVU). Hun fremhever følgende:

– Dette markerer en ny trend der norske politiledere i større grad enn tidligere har mulighet til å bygge på og formalisere sin kompetanse på et høyere nivå.

Noen av de viktigste effektene man håper å oppnå er dette:  

• Gi politiledere bedre muligheter til å øke sin formalkompetanse og livslang læring
• Økt gjennomstrømningen av studenter  
• Tilby flere relevante utdanninger i politiledelse
• Studier som både møter nye samfunnstrender og krav
• Undervisning basert på den nyeste forskningen innen relevante fagområder
• Bedre lederskap og styring i politilederrollen

Politihøgskolen har tilbudt utdanninger for politiledere siden tidlig på 1980-tallet. Ledelse er et av fagområdene som tradisjonelt har hatt flest søkere per studieplass, noe som viser den aktualitet og etterspørsel som kontinuerlig er til stede i politi- og lensmannsetaten på dette fagområdet.  

Om revisjonsprosessen 

Målet med revisjonen var å videreutvikle utdanningsporteføljen innen politiledelse, med læringsutbyttebeskrivelser primært på nivå 7 i kvalifikasjonsrammeverket (“mastergradsnivå”), samt å fremme forslag til en mer hensiktsmessig modell for politilederutdanningene.

Både med tanke på at denne på sikt kan utgjøre et masterprogram innen politiledelse i tråd med etatens behov, men også for å redusere tidligere “flaskehalser” for politiledere som har stått i kø for å få gjennomfør lederutdanninger ved Politihøgskolen.

Revisjonsarbeidet tok utgangspunkt i samfunnets økende krav og politiets behov for lederutdanninger, og så hen til forebygging som politiets hovedstrategi samt Politihøgskolens overordnede strategi med et økt fokus på bærekraft. 

INNSATSLEDER: Utdanningen funksjonsrettet ledelse for innsatsledere er blant utdanningene som nå er oppgradert. Her er innsatsleder Turid på jobb i Romerike politidistrikt. Foto: Didrik Linnerud Arnesen, PHS.

Her er modellen  

Den nye modellen for lederutdanninger har to trinn. Alle utdanningene er på 15 studiepoeng og gjennomføres på maksimum seks måneder.  

Her kan du lese mer om Politihøgskolens lederutdanninger.

På trinn 1 er emnet Innføring i Politiledelse som gir et utdanningstilbud til nåværende og fremtidige politiledere. Her finner vi også de funksjonsrettede lederutdanningene som gir et utdanningstilbud til ledere innenfor henholdsvis etterforskning, påtale, operasjonsledelse, innsatsledelse og aksjonsledelse. Disse utdanningene kombinerer ledelse- og organisasjonskompetanse. 

På trinn 2 er det nå fire selvstendige utdanninger, med utbyttebeskrivelser primært på nivå 7 i kvalifikasjonsrammeverket. Disse kan med andre ord innpasses i masterutdanninger. De har rendyrkede profiler, uten overlapp i innhold og læringsutbyttebeskrivelser.

Opptakskrav til videreutdanninger på trinn 2 krever gjennomføring av en av utdanningene på trinn 1.

Modellen viser den nye organisering av alle ledelsesutdanningene ved Politihøgskolen. Grafikk: Digital enhet, PHS

Forebygging og bærekraft 

Politiets hovedstrategi om forebygging ble også gjenstand for diskusjon i revisjonsprosessen. Anne Rød har vært prosjektleder for arbeidet:

– Forebygging er et lederansvar og det innebærer at alle ledere i politiet, uansett funksjon, har et ansvar for implementering av forebyggende tiltak og helhetstenking. 

Og hun legger til:

– Det var uvant å tenke bærekraft når politilederutdanningene skulle videreutvikles, men blant FNs bærekraftsmål fant arbeidsgruppen to mål som var særlig relevante: Mål 3: Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle uansett alder. Mål 4: Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring.

Bærekraft ble inkludert som en læringsutbyttebeskrivelse i utdanningene og tilpasset profilen til den enkelte utdanning.  

De nylig reviderte utdanningene er: 

• Ledelses- og organisasjonsutvikling i politiet 
• Ledelse av strategisk utvikling i politiet 
• Ledelse for utvikling av politiet som lærende organisasjon 
• Praktisk prosessledelse i politiet
• Funksjonsrettet ledelse for etterforskningsledere
• Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere
• Funksjonsrettet ledelse for operasjons-/oppdragsledere
• Funksjonsrettet ledelse for innsatsledere
• Funksjonsrettet ledelse for aksjonsledere

Janne H.I. Helgesen og Ole Boe, sistnevnte har også vært sentral i prosessen, oppsummerer det helhetlige arbeidet.

– Gjennom denne revisjonsprosessen har høgskolen tatt viktige skritt i retning av å skape utdanninger som møter nye samfunnsutfordringer som har klar relevans for politiledere i Norge - i dag og i fremtiden.

Politihøgskolen er nå også i gang med et forskningsoppdrag fra Norsk Politilederlag der behov for politiledelse frem mot 2045 utdypes mer i detalj.

• Arbeidsgruppen har bestått av:

  Arbeidsgruppen som gjennomførte revisjonsprosessen ble ledet av Anne Rød, Ole Boe og Kjersti Tokstad. Representanter fra fagområder innen politiledelse var: Cathrine Filstad, Åsmund Sanda, Øyvind Terøy, Maren Skjelbreidalen, Sølvi Agnete Olstad, Øystein Skjønborg og Else Elfstedt, alle ved Politihøgskolen, Visepolitimester Bjarte Espe, tidligere student, Innlandet politidistrikt og politioverbetjent Jarl Ausland, Sør-Øst politidistrikt.